Bewise Inc. www.tool-tool.com Reference source from the internet.
En sykkel (fra gresk: kyklos, «hjul»), også kalt tråsykkel, er et framkomstmiddel som drives av muskelkraft, vanligvis ved at føreren holder et sett med pedaler i gang.
Sykler finnes i flere utgaver, både med ett, to, tre og fire hjul. Tohjulssykkelen er mest vanlig. På grunn av at sykkelen drives med pedalkraft, er den et miljøvennlig alternativ til motoriserte fremkomstmidler, som for eksempel bil eller motorsykkel.
[rediger] Historie
Sykkelen som oppfinnelse kan ikke krediteres til én bestemt person. Det foregikk en utvikling hvor pedaler, kjedetrekk, diamantramma, gummihjul og gir gradvis ble tilføyd sparkesykkelen, som var den første konstruksjonen som lignet nåtidens sykler.
Det er heller ikke sikkert hvem som oppfant sparkesykkelen. Det finnes angivelig tegninger laga av Leonardo da Vinci-eleven Giacomo Caprotti som forestiller en sykkel, men det er omstridt hvorvidt det er en forfalskning, og om konstruksjonen faktisk kunne fungere som en sykkel. Andre kilder angir greven av Sivac som oppfinneren, da han i 1791 skal ha konstruert en sparkesykkel, men teorien er omstridt.
Lang mer pålitelige er beretningene om tyske Karl von Drais, som i 1817 fant opp det som skulle bli kalt «dresinen». Her var det snakk om en tohjulet sparkesykkel hvor syklisten satt overskrevs og sparka seg fram ved å sette beina i bakken. Denne sykkeltypen ble angivelig produsert i flere tusen eksemplarer.
Den første pedaldrevne sykkelen ble konstruert av skotten Kirkpatrick Macmillan i 1839. Pedalene dro i bakhjulet ved hjelp av strenger, og hadde ikke noe kjede. Denne typen ble plagiert av mange, men slo ikke bredt igjennom.
Rundt 1860 satte en franskmann pedaler rett på forhjulet. For å kunne kjøre raskere, økte man størrelsen på forhjulet, og dermed ble den karakteristiske «veltepetteren» (velosipeden) utvikla. Dennes sykkeltypen ble svært utbredt.
Sykkelen med kjedetrekk til bakhjulet ble funnet opp i 1879, men ble først utvikla i en populær utgave i 1885. Denne typen var langt lettere å stige på og av enn velosipeden, og ble derfor kjent som «trygghetssykkelen». Ved å bruke forskjellig størrelse på kjedets tannhjul var det fortsatt mulig å holde en høy hastighet. Det er grunnkonstruksjonen i denne sykkeltypen som stort sett tilsvarer dagens sykler.
Engelskmannen Joseph Lucas konstruerte i 1879 en oljelykt som kunne monteres på akslingen. Den ble kalt en navlykt og var den første egentlige sykkellykt. Mange forskjellige løsninger dukket etterhvert opp, og både stearin- og karbidlykter ble brukt før den første elektriske lykten så dagens lys i USA i 1898.
[rediger] Virkemåte og konstruksjon
Det er en helt feilaktig og ganske utbredt myte at sykkelens stabilitet oppnås ved hjelp av hjulenes gyroskopiske krefter. Hvis dette skulle være riktig ville en søke å bruke tunge felger, noe som ikke er tilfellet. Langsom kjøring ville heller ikke gi stabilitet slik.
Tohjulssykkelen er selvfølgelig stabil i bakover-forover-retningen. Når sykkelen ikke ruller er stabilitet i sideretningen ikke gitt og det er nesten umulig å holde balansen. Når sykkelen ruller derimot kan rytteren ved hjelp av styret bestemme nøyaktig hvor kontaktpunktet med bakken - i forhold til kroppens posisjon - skal være. Eksempelvis svinger rytteren kort mot høyre hvis han står i fare for å falle mot høyre; derved flyttes bakkekontakten mot høyre og det oppnås en loddrett, balansert posisjon igjen. Dette fungerer fordi sykkelens masse er langt lavere enn rytterens.
Styrets akse står ikke loddrett, men luter litt bakover. Forhjulets bakkekontakt ligger derfor bak forlengelsen av akselinjen. Dette er gjort slik for å øke sykkelens stabilitet og muliggjør styring uten å holde hendene på styret. Både styringen og balanseringen gjøres da ved sideveis bøyning av overkroppen for å justere tyngdepunktet. I detalj skjer dette ved en kortvarig ubalanse som endrer kjøreretningen og en langsom balansering etterpå.
Tre- og flerehjuls sykler er selvsagt alltid stabile, slik krakker og stoler er det.
Etthjulssykkelen fungerer som tohjulssykkelen gjør i sideretningen, og i tillegg må rytteren flytte punktet for bakkekontakten i kjøreretningen direkte under sin egen kropp. For å kunne oppnå dette i begge retninger (fremover og bakover) er pedalene fast koplet til hjulet; det er ingen frigang. Etthjulsykkelryttere anvender ofte pendling av tyngdepunktet bak-frem for øket kontroll i sideretningen. Etthjulssykkelen er en utvikling for akrobatikk og kroppsutfoldelse; den egner seg ikke som kjøretøy da den er svært ustabil og mangler bremser.
Styring skjer generellt ved en kombinasjon av tilført ubalanse og en litt forsinket gjenoppretting av den. Dette beskriver fysikken men foregår selvfølgelig helt ubevisst for rytteren.
I svinger er den stabile posisjonen ikke helt loddrett men finnes i en vinkel som er gitt av kombinasjonen av tyndekraften og systemets sentrifugalkraft.
For at tohjulssykkelen skal kunne rulle fritt uten nødvendig bevegelse av bena har pedalene fått frigang i forhold til drivhjulet. Dette åpnet muligheten for å bruke pedalbremser som trer i funksjon ved å trø pedalene i bakoverretning.
Lette sportssykler har ofte fast kopling mellom skoene og pedalene. Slik kan den passive foten trekke i pedalen for å øke drivkraften. Koplingen mellom sko og pedal kan selvfølgelig oppheves for sikkerhetens skyld ved spesielle bevegelser av foten, ofte skråstilling.
Sykkelhjulet ser så banalt enkelt ut, men det ligger skikkelig ingeniørarbeid bak denne konstruksjonen.
Hjulenes kombinasjon av lett vekt og stor styrke oppnås i sideretningen ved at eikene er satt i en V-form sett bakfra i nedre halvdel av hjulet. Eikene trekkes hardt til ved hjelp av innstillbare muttre som er plassert i felgen. Felgen blir slik utsatt for store statiske krefter som søker å gjøre den mindre. At felgeen motsetter seg dette fører til store strekkrefter i eikene, og derved stor styrke i hjulet på grunn av det store antallet eiker.
Styrken i kjøreretningen oppnås på tilsvarende vis ved at eikene også er fordelt mellom begge sider av navet sett fra siden. Av den grunn krysser eikene hverandre.
Ujevnhetene i bakken ville være plagsomme for rytteren hvis ikke to mekanismer sørget for å redusere dem. Den ene er de luftfylte dekkene som demper rystninger for både sykkel og rytter, og samtidig reduserer slagkrefter til hjulene. Den andre demperen ligger i fjærene til setet; de demper større, langsommere rystninger, men bare for rytteren. Modernere, dyrere sykler har i tillegg fjærende støtdempere foran, bak eller på begge hjul. For spesielle formål kan de være nyttige, men ofte øker de vekten og gjør sykkelen mere tungtrødd siden de forbruker energi. Av sistnevnte grunn kan noen typer støtdempere blokkeres ved et enkelt handgrep.
Diamantrammen er klart den stabileste rammen. Imidlertid passer den ikke for damers lange kjoler og skjørt, slik at en egen type ramme ble utviklet for å tillate bruk av slike klær. Den såkalte stanga, altså det øvre horisontale røret, ble fjernet og den kraftbærende konstruksjonen lagt ned mot pedalene. Sykler med slike rammer betegnes som damesykler. Damesykler er gjerne noe tyngre enn herresyklene (med diamantramme) for tilsvarende styrke. Samtidig må rammen rundt bakhjulet dekkes til med et lett nett slik at klærne ikke kan komme inn i eikene.
Hvor mye dekkene presses inn av rytterens vekt er å betrakte som en slags motbakke. Høyere lufttrykk er derfor å foretrekke når sykkelen skal være lett-trødd. Imidlertid fører lavt trykk til bedre demping og derfor mer komfort. Sportssykler har av disse grunner ganske tynne dekk; her spiller komfort mindre rolle.
[rediger] Sykkelproduksjon
- Se også artikkelen Norske sykkelprodusenter
De første norske syklene ble laget i 1890-årene. Det vanligste var å importere alle eller noen deler, montere syklene i eget verkstad eller egen fabrikk, og selge dem under eget merke.
Kongsvinger sykkelfabrikk (O. Westby) bygde den første norskfabrikerte sykkelen i 1897.
Øglænd Cyklelager i Sandnes ble i 1892 agent for sykler fra tyske Hengstberg. Litt senere fikk de også agentur for amerikanske The World-sykler. Disse ble importert i deler og montert på Sandnes. I tillegg monterte de egne sykler basert på løsedele-import under merkene Fram og Viking.
Øglænd bygget sin egen fabrikk i 1906. De lanserte merkenavnet DBS (Den Beste Sykkel) i 1932 på Øglænd-syklene, et merke som i løpet av etterkrigstiden ble landet ledende sykkelmerke. I 1949 starter Øglænd med eksport av norske sykler. Øglænd bygget ny fabrikk i 1972, og fusjonerte i 1996 med Cycleurope, Europas største sykkelprodusent. Produksjonen i Norge ble samtidig lagt ned, men salgskontorene ligger fortsatt i Sandnes.
I perioden ca 1920-1960 fantes det egne sykkelmerker i mange bygder. Dette var små mekaniske verksteder eller sykkelreparatører som kjøpte umonterte sykler fra store fabrikker, monterte dem selv, og satte eget varemerke på syklene. Slike sykler hadde sjelden særlig utbredelse ut over eget nærmiljø, og er lite dokumentert. Fra Fosen i Sør-Trøndelag kjenner vi til at man i Åfjord hadde Åfjord-sykkelen, mens sykkelverkstedet J.A. Berg i Ørland, ca 50 km lenger syd, solgte Yrjar-sykkelen. Denne perioden med små, lokale merker opphørte gradvis etterhvert som trykketeknikk, nasjonale medier og merkevareideologi tillot mer intens markedsføring fra noen aktører som etterhvert vant større markedsandeler.
[rediger] Salg og vedlikehold av sykler
[rediger] Sykkelens deler
[rediger] Påbudt utstyr
Følgende utstyr er påbudt på sykler i Norge[1]:
- minst to bremser som virker uavhengig av hverandre, den ene på framhjulet og den andre på bakhjulet
- rød refleks bak («kattøye»)
- hvit eller gul refleks på pedalene
- ringeklokke
- lykt både foran og bak (ved sykling i mørke/dårlig sikt)
Forhandlere har i dag ikke et pålagt ansvar for at sykkelen er forskriftsmessig ved salg, og mange sykler selges derfor uten det nødvendige forskriftsmessige utstyret.
[rediger] Forskjellige typer tohjulssykler
- Terrengsykkel er først og fremst tiltenkt sykling i terrenget, men blir også mye brukt i andre sammenhenger. Syklene kjennetegnes ved kraftige dekk, sterke bremser, mange gir med stort spenn i utvekslingen og små rammer. Det er også vanlig med dempere.
- Landeveissykkel eller racersykkel er sykler for å sykle raskt på asfaltveier. Thor Hushovd og de andre gutta i Tour de France bruker slike sykler. De veier minimalt og dekkene er smale og pumpes harde. Sykkelen er kompromissløs, alle detaljer på sykkelen skal bidra til at farten blir så høy som mulig.
- Hybridsykkel er en blanding mellom terrengsykkel og landeveissykkel, og er en lettrillende sykkel som er beregnet på å komme seg raskest mulig fra A til B. Hjulene er på 28", og dekkene er vanligivis smalere enn de som sitter på terrengsyklene. Dekkene har heller ikke så grove knaster, dette for å få mindre friksjon og bedre trilleevne.
- Freeride-/Utforsykkel brukes til å kjøre freeride-konkuranser og droppe ned dropp (hoppe ned et lite "stup" eller ned fra spesiallagd stilas ("North-Shore"). Den originale terrengsykkelen er utgangspunkt for disse syklene. Rammen er forsterket, sykkelen har større vandring i gaffelen, og som oftest en bakdemper med stor vandring. Syklene har gjerne også hydrauliske skivebremser.
[rediger] Sykkelen som framkomstmiddel
[rediger] Sykkelen før bilen
[rediger] Sykkelen i by
[rediger] Sykkelbyen Sandnes
Fra Norges sykkelhistories spede barndom og frem til i dag har Sandnes alltid vært Sykkelbyen i Norge. Grunnen til dette er at landets største sykkelprodusent Øglænd DBS hadde sin sykkelfabrikk i Sandnes helt fra 1906. Sykkelproduksjonen er nå nedlagt i Sandnes, med det drives fremdeles med produktutvikling av sykler i Sandnes.
Sandnes har et svært godt utbygd gang- og sykkelveinett i hele byen. I 1996 startet Sandnes med bysykler. I 1997 fikk Sandnes Miljøverndepartementets Miljøbypris for ordningen med gratis sykler i Sandnes. I dag finnes det over 100 bysykler i Sandnes.
[rediger] Sykkelheisen Trampe, Trondheim
[rediger] Militær bruk
En infanterist som er satt opp med sykkel og bruker denne til forflytning kalles hjulrytter. Hjulryttere har vært i bruk i flere land, for eksempel Sveits[2], Danmark og Norge. Under Vietnamkrigen fraktet Nord-Vietnam store mengder forsyninger over Ho Chi Minh-stien på sykkel[3].
[rediger] Transporttilbehør til sykkel
[rediger] Sykkel som sport
Sykling kom på OL-programmet for menn i 1896. Sykling for kvinner ble først en OL-gren i 1984
[rediger] Banesykling
- Hovedartikkel: Banesykling
Banesykling er den raskeste formen for sykkelsport. Det konkurreres på en spesialbygd bane (velodrom), i dag ofte innendørs, i flere forskjellige grener, men alle er kortere enn landeveissyklingen.
[rediger] Landeveissykling
- Hovedartikkel: Landeveissykling
Landeveisløp foregår vanligvis med samlede starter og er rundt 200 km langt. Unntaket her er tempoetapper hvor deltakerne starter enkeltvis eller samlet som lag, og løpet er på rundt 50 km.
Rytterne kan grovt deles inn i to kategorier. De kraftsterke rytterne vil på ett eller annet tidspunkt forsøke å sprenge feltet eller gå i brudd slik at de kan gå alene over mål. Sprintere vil derimot sammen med sitt lag forsøke å holde feltet samlet slik at de kan vinne en sprint. Laget vil da sette opp farten når mål nærmer seg og dra sprinteren opp i god posisjon til å komme først i mål.
Den mest kjente konkurransen i landeveissykling er Tour de France som ble arrangert for første gang i 1903.
[rediger] BMX
BMX (BMX-sykling) står for Bicycle Moto Cross. Syklene er 20" cross-sykler. Sykkelsporten er delt opp i to grener, racing og freestyle. Racing foregår på lukkede baner som minner mye om motorcrossbaner. Rytterne kjører også med klær som minner mye om de motorcross-ryttere har. Dette var en stor del av hensikten da sporten ble dannet, da den oppsto blant barn som ønsket å bli som motorcross-heltene sine. Syklene har kun et gear, vanligvis 44x16 tenner. Denne sporten var svært populær på begynnelsen av 1980-tallet, men interessen har sunket de siste årene. I USA er det profesjonelle BMX-lag. BMX Racing er blitt OL-gren i Beijing i 2008.
BMX Freestyle er den grenen innen BMX som har fått økende interesse. Innen denne grenen er det ytterligere fire grener - dirt jumping, ramp, street og flatland.
I dirt jumping (vanligvis forkortet til bare "dirt") konkurrerer rytterne på en bane bestående av flere hopp og landinger, alt laget i jord. I konkurranser blir rytterne bedømt utifra triksene de gjør på disse hoppene, samt flyt, stil og originalitet.
I rampkonkurransen konkurreres det i både vert og miniramp, sistnevnte kun i VM, mens vert er en populær gren i X Games. Vert-sykling er sykling i en høy ramp (halfpipe) hvor noe av veggene når vertikal retning.
Street går ut på å finne elementer rundt i bylandskapet som kan sykles på. Gelendere (rails), kanter, murer o.l. er vanlige elementer. Konkuranseformen av street foregår i skateparker, da det vil være praktisk umulig å arrangere en konkuranse over et så stort område som streetsykling innebærer. I skateparkene er hinderene omtrent de samme, men mer tilrettelagt og konsentrert på et mindre område.
Flatland er en gren som går ut på å gjøre forskjellige triks på sykkelen mens man ruller rundt på et flatt område. Denne grenen skiller seg ut fra de andre, da det ikke er snakk om hopp eller ramper her.
I 2005 ble organisasjonen International BMX Freestyle Federation opprettet og er lagt under Det internasjonale sykkelforbundet (UCI). IBMXFF ble opprettet for å ivareta idrettens verdier dersom freestyle-grenen skulle komme på OL-programmet.
[rediger] Freeride, Downhill (DH), Dirtjump (DJ), & Slopestyle
Freeride er en gren hvor det gjelder å få flyt nedover en bratt fjellside/ nedovergående sti. Det er ikke nødvendigvis viktig at det skal gå så fort som mulig, men en må ha flyt nedover dvs. jevne svinger, fly jevnt gjennom luften når man hopper, og å ikke bremse noe særlig ned for hindre etc.
Downhill (eller utforsykling) er syklingens Formel 1. Løypene er som teknisk vanskelige terrengsykkel-løyper, men i mye brattere terreng. Noen løyper er til og med i så viltert terreng at det å gå gjennom den er er en utfordring, og til og med noen ganger umulig. Med hastigheter opp til rundt 80km/t er utforsykling klart en av de farligste sykkelsportene og klassifiseres som ekstremsport. Utstyret som brukes er fulldempete sykler med utstyr som er laget for ekstreme påkjenninger. Rammene på utforsyklene er bygd for å tåle ekstreme påkjenninger, en vanlig sykkel ville ikke overlevd et utforløp. En ny utforsykkel koster rundt 30 000-40 000 kroner; mens de dyreste koster opp imot 100 000 kroner Brukt ligger en utforsykkel på rundt 20 000. I dag er det også kommet flere billige versjoner som er laget for nybegynnere i sporten, med gunstig utstyr til gunstige priser. Disse syklene ligger på alt fra 15 000-20 000 kroner fra butikken. Utforsykling foregår på fulldempa sykler, dvs. støtsemping foran og bak. Vanlig vandringslengde på demperene er rundt 20cm, både foran og bak. I tillegg til demping har utforsykler også skivebremser og kjedefører (en innretning som hindrer kjedet i å falle av i fart på grunn av ujevnt underlag og harde landinger). En utforsykkel med både for-og bakdemper kalles en fulldemper, en med kun fordemper eller ingen dempere kalles en hardtail.
Dirtjump er en gren hvor man hopper på store jordhopp med dirtjump-sykler (hard-tail og skivebremser). Her gjør man forskjellige triks, og prinsippet er det samme som bmx dirt jumping. Ofte er det en serie jordhopp etter hverandre så man kan gjøre en "line" (en rekke forskjellige triks etter hverandre).
Slopestyle er den konkuranseformen som er vanligst idag, sammen med utforsykling. Mens utforsykling er en ren racing-sport, går slopestyle ut på triks, flyt og stil. Det er altså ingen tidtakning her. Resultatene blir avgjort ved at et panel med dommere gir syklistene poeng for hver "run" (nedfart), basert på triks, stil, linjevalg og utnyttelse av parken. Syklistene kjører ned en løype som ligger i utforbakke, og som er full av forskjellige elementer ("hindere"). Vanlige elementer er hopp, drops (man hopper utfor en kant, og lander lavere enn utgangspunktet), step-ups (det motsatte av drops, man hopper og lander høyere enn utgangspunktet) og North-Shore (broer bygget over bakkeplan. Ender ofte i en dropp).
[rediger] Etthjulssykkel
[rediger] Sykkel som fritidsaktivitet
[rediger] Terrengsykling
Terrengsykling er et bra alternativ til å gå i skogen.
[rediger] Tursykling
Tur og ferie med sykkelen er en populær aktivitet for mange. Syklistenes Landsforening nettside har gjennom mange år utviklet informasjon for tur og feriesyklisten - turbeskrivelser, kart og bøker, tips for planlegging og gjennomføring av turer m.m.
- Syklistenes Landsforening gi ut et nyhetsbrev om Sykkelturisme hver måned. Utgivelsen er et ledd i arbeidet med å fremme sykkelturisme i Norge. Les siste utgave av nyhetsbrevet her nettside.
- Syklistenes Landsforening startet sommeren 2002 arbeidet med å teste sykkelruter og foreningen har til nå testet 20 sykkelruter i Norge. Her finner du detaljert informasjon om sykkelrutene og lenker til ytterligere informasjon om disse. nettside.
Se også siden: Nasjonal sykkelrute.
[rediger] Mosjonssykling
En sykkel som er fastmontert og brukes til treningsformål kalles ergometersykkel eller trimsykkel.
[rediger] Kuriosa
- Etthjulssykkel, sykkel med bare ett hjul.
- Tandemsykkel er en spesiell vri av den originale tohjulssykkelen. Man sitter to eller flere på den, og begge kan være med på å tråkke sykkelen fremover.
- Liggesykkel
- Trehjulssykkel
- Firehjulssykkel
- Velociped populært kalt «Veltepetter» var forløperen til dagens sykkel med pedaler.
- Før det hadde man: Løpesykkelen som bare holdt seg selv i gang i nedforbakker.
[rediger] Sykkelrestaurant
Stavanger lufthavn, Sola har Norges eneste sykkelrestaurant, med navnet Jonas. Restauranten er en temarestaurant bygget rundt Øglænd og DBS. Her kan man nyte sitt måltid med sykler under taket, på veggene samt at det er lagt inn sykkeldeler i gulvet under glass. Restauranten hevder at man kan få sin favorittrett servert av en syklende kelner.
[rediger] Sykkelbutikk
Anton Sykkeldelisk er Oslos største sykkelbutikk.
[rediger] Organisasjoner
- Syklistenes Landsforening organiserer nytte- og tursyklister, og har aktive nettsider.
- European Cyclists' Federation organiserer SLF sine søsterorganisasjoner over hele Europa og har assossierte medlemmer i andre kategorier og fra andre land.
- Aksjonsgruppen Ikke Stjel Sykkelen Min! har informasjon om låsing av sykkel, test av låser, forsikring, alarm, sykkelregister og hvordan sykkeltyver arbeider.
- Falck sykkelregister er et nasjonalt register for sykler. Det har som mål å redusere sykkeltyverier og finne eiere til sykler som innleveres til hittegods.
[rediger] Litteratur
[rediger] Generelt
- Heino Døygaard. Den store sykkelboken : utstyr, reparasjon, turopplevelser. Spektrum, 2000
- Gustav Nielsen. Glade hjul : sykkelen i tekst og bilder. Pax, 1981. ISBN 82-530-1136-9
- Litteratur om cykler, cykling og cykeltrafik : en bibliografi over dansk litteratur 1886-1976, norsk og svensk litteratur 1965-1976 og et udvalg af tysk, engelsk og amerikansk litteratur 1965-1976 / udarbejdet af Erling Truelsen. København, 1977. ISBN 87-980557-0-4
[rediger] Tursykling
- Heino Døygaard. BMX sykling. Schibsted, 1984. ISBN 82-516-0984-4
- Knut Bjoraa. Sykkelopplevelser : turforslag fra hele Norge. Aschehoug, 1993. ISBN 82-03-17307-1
- Øyvind Wold. Beintråkk : 28 norske terrengsykkelturer. Friluftsforlaget, 1999
- Trine Andersen. Sykkelferie i Norge - 24 turer. Syklistenes Landsforening www.slf.no 2005 nettside
- Yngve Carlson og Sissel Jenseth. Sykkelturer i Buskerud 25 turer". Syklistenes Landsforening nettside
[rediger] Sykkelproduksjon
- Jonas Schanche Jonasen. Jonas Øglænd gjennom 100 år. Sandnes, 1968
- Per Øglænd. Firmaet Jonas Øglænd gjennom 123 år [1868-1990]. Sandnes, 1990
- Sigurd J. Øglænd, Jonas B. Øglænd og Philip Pedersen. Jonas Øglænd : 75 år, 18. april, 1868-1943. Av innholdet: «Sykkelens historie i korte trekk gjennom 125 år» / av Philip Pedersen. s 209-238
- Norske sykkelfabrikanter og grossisters forening : NSGF : 10. juni 1918-10. juni 1943. Redaksjon: Jonas B. Øglænd m.fl. Sandnes, 1943.
- Gresvig : 40 år i sport. Oslo, 1943
[rediger] Konkurransesykling
- Georg Apenes. Hjulrytterne kommer. Cappelen, 1993, ISBN 82-02-14100-1
- Pierre Chany. Regnbuens saga : Chicago 1893-Oslo 1993 : sykkel-VM gjennom 100 år. Oslo, 1993. ISBN 82-516-1503-8
- Per Jorsett. Norsk sykkelsports historie : Norges cykleforbund 1910-2000. Forbundet, 2000
歡迎來到Bewise Inc.的世界，首先恭喜您來到這接受新的資訊讓產業更有競爭力，我們是提供專業刀具製造商，應對客戶高品質的刀具需求，我們可以協助客戶滿足您對產業的不同要求，我們有能力達到非常卓越的客戶需求品質，這是現有相關技術無法比擬的，我們成功的滿足了各行各業的要求，包括：精密HSS DIN切削刀具、協助客戶設計刀具流程、DIN or JIS 鎢鋼切削刀具設計、NAS986 NAS965 NAS897 NAS937orNAS907 航太切削刀具,NAS航 太刀具設計、超高硬度的切削刀具、醫療配件刀具設計、汽車業刀具設計、電子產業鑽石刀具、木工產業鑽石刀具等等。我們的產品涵蓋了從民生刀具到工業級的刀 具設計；從微細刀具到大型刀具；從小型生產到大型量產；全自動整合；我們的技術可提供您連續生產的效能，我們整體的服務及卓越的技術，恭迎您親自體驗！！
BW Bewise Inc. Willy Chen willy@tool-tool.com bw@tool-tool.com www.tool-tool.com skype:willy_chen_bw mobile:0937-618-190 Head &Administration Office No.13,Shiang Shang 2nd St., West Chiu Taichung,Taiwan 40356 TEL:+886 4 24710048 / FAX:+886 4 2471 4839 N.Branch 5F,No.460,Fu Shin North Rd.,Taipei,Taiwan S.Branch No.24,Sec.1,Chia Pu East Rd.,Taipao City,Chiayi Hsien,Taiwan
Welcome to BW tool world! We are an experienced tool maker specialized in cutting tools. We focus on what you need and endeavor to research the best cutter to satisfy users’ demand. Our customers involve wide range of industries, like mold & die, aerospace, electronic, machinery, etc. We are professional expert in cutting field. We would like to solve every problem from you. Please feel free to contact us, its our pleasure to serve for you. BW product including: cutting tool、aerospace tool .HSS DIN Cutting tool、Carbide end mills、Carbide cutting tool、NAS Cutting tool、NAS986 NAS965 NAS897 NAS937orNAS907 Cutting Tools,Carbide end mill、disc milling cutter,Aerospace cutting tool、Фрезеры’Carbide drill、High speed steel、Milling cutter、CVDD(Chemical Vapor Deposition Diamond )’PCBN (Polycrystalline Cubic Boron Nitride) ’Core drill、Tapered end mills、CVD Diamond Tools Inserts’PCD Edge-Beveling Cutter(Golden Finger’PCD V-Cutter’PCD Wood tools’PCD Cutting tools’PCD Circular Saw Blade’PVDD End Mills’diamond tool ‘Single Crystal Diamond ‘Metric end mills、Miniature end mills、Специальные режущие инструменты ‘Пустотелое сверло ‘Pilot reamer、Fraises’Fresas con mango’ PCD (Polycrystalline diamond) ‘Frese’Electronics cutter、Step drill、Metal cutting saw、Double margin drill、Gun barrel、Angle milling cutter、Carbide burrs、Carbide tipped cutter、Chamfering tool、IC card engraving cutter、Side cutter、NAS tool、DIN or JIS tool、Special tool、Metal slitting saws、Shell end mills、Side and face milling cutters、Side chip clearance saws、Long end mills、Stub roughing end mills、Dovetail milling cutters、Carbide slot drills、Carbide torus cutters、Angel carbide end mills、Carbide torus cutters、Carbide ball-nosed slot drills、Mould cutter、Tool manufacturer.
